Jo bedre relasjoner ledere har til sine ansatte, jo bedre resultat får de. Så enkelt er det. Og så vanskelig. Eller?
La oss starte der – for dette er en setning som både provoserer litt og treffer ganske godt. Du har sikkert opplevd det selv: Når du har et team med trygghet, tillit og god kontakt mellom folk, så går ting fortere. Misforståelser blir færre. Tempoet går opp. Kvaliteten blir bedre. Rausheten øker. Og folk tåler mer endring.
Samtidig vet du også hvor krevende dette kan være i praksis. For relasjoner kan ikke “innføres” som et tiltak. De kan ikke outsources. De kan ikke fikses med et nytt system eller en ny KPI. Relasjoner bygges – og de bygges i små øyeblikk, over tid, med tilstedeværelse og vilje.
Jeg har latt meg inspirere av Jan Spurkeland og relasjonsledelse i mange år, og jeg kjenner meg igjen i tanken om at relasjonen i seg selv har en motiverende kraft. I tillegg bygger dette på mine egne erfaringer fra over 20 år som leder – og mange år med leder-, team-, kultur- og organisasjonsutvikling i både Norge og Midtøsten. Uansett kultur og kontekst: Mennesker er mennesker. Og ledelse skjer alltid i relasjonen.
Jeg møter av og til ledere som sier: “Jeg er ikke her for å være kompis.” Og det er riktig. Du er ikke kompis. Men her kommer en viktig nyanse: Relasjonsledelse handler ikke om å bli best mulig likt. Det handler om å skape best mulig forutsetninger for prestasjon – individuelt og kollektivt.
Relasjon først, betyr ikke “relasjon for relasjonens skyld”. Det betyr: Relasjon som virkemiddel.
Når du har et positivt forhold til medarbeiderne dine, får du ikke bare bedre stemning – du får også autoritet. Ikke autoritet i form av tittel, men den autoriteten som gjør at folk lytter, følger, sier ifra og tar ansvar. Den autoriteten som skaper gjennomføring, også når det blåser.
Og i norsk arbeidsliv, med den demokratiske tenkemåten vår, er dette ekstra relevant. Du kan ikke lede effektivt bare ved å peke og beordre. Du må få folk med deg. Og folk går lettere med deg når de opplever seg sett, forstått og respektert.
Det betyr ikke at medarbeiderne bestemmer alt. Det betyr ikke at du ikke skal stille krav. Det betyr at du velger å bruke oppmerksomheten din på det som faktisk flytter resultater: menneskene som skal skape dem.
Det starter med noe som høres banalt ut, men som er sjeldent i praksis: nysgjerrighet.
En god leder blir godt kjent med hvordan medarbeideren er skrudd sammen. Ikke for å bli privat eller for å “grave”, men for å kunne lede bedre. Fordi det du ikke vet om mennesker, betaler du for i misforståelser, friksjon, lavere fart – og i verste fall feil ansettelser eller feil forventninger.
La meg si det litt tydelig: Hvis du ikke kjenner folkene dine, så leder du på avstand. Og ledelse på avstand gir ofte avstand i leveranse også.
24-timers mennesket: Livet følger med på jobb
En av de mest nyttige tankene jeg har tatt med meg i arbeidet med ledere og team, er dette: Vi møter ikke opp på jobb som “bare ansatte”. Vi møter opp som hele mennesker.
Det som skjer utenfor jobb påvirker oss på jobb – alltid. Det kan være ekteskapsbrudd, sykdom i nære relasjoner, ufrivillig barnløshet, økonomisk stress, søvnmangel, eller bare livsfase. Du trenger ikke detaljer. Men du trenger sensitivitet og klokskap nok til å forstå at prestasjon og kapasitet svinger – og at måten du møter det på som leder, betyr mye.
Og her er realiteten: Når relasjonen er god, tør folk å si ifra tidlig. Når relasjonen er svak, sier folk ifra for sent – eller aldri.
Hvis noe av dette resonnerer med deg og din lederhverdag, tar vi gjerne en uforpliktende prat.
Jo bedre relasjoner ledere har til sine ansatte, jo bedre resultat får de. Så enkelt er det. Og så vanskelig. Eller?
